søk
english

Livsvitenskapsbygget, Oslo

Oppdragsgiver
Statsbygg på vegne av Kunnskapsdepartementet

Størrelse/ beliggenhet/ mål
Norges største universitetsbygg med ca. 67.000 m2, 1000 ansatte og 1600 studenter. I Gaustadbekkdalen i Oslo med gode muligheter for et strategisk samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Ullevål universitetssykehus, Forskningsparken og næringsliv. Universitetet har en målsetting om at et utstrakt tverrfaglig samarbeid skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Livsvitenskapbygget med en moderne utstyrspark skal bidra til å sikre Norge internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap i en tid der behovet for verdiskaping, og fornyelse og omstilling av norsk økonomi, er stort.

Status
Detaljprosjekt i samspill med entreprenører. Samlet kostnadsramme for livsvitenskapsbygget og brukerutstyr er ca. 6,8 milliarder NOK.

Fremdrift/ ferdigstillelse
Byggestart 2. kvartal 2019, planlagt ferdigstillelse 4. kvartal 2024
Teamet bak VEV består av Ratio arkitekter as, Erichsen og Horgen as, Ingeniør Per Rasmussen as, MOE as, Kristine Jensens Tegnestue aps. Underkonsulenter: CUBO as, Høyer Finseth as, MOE as, Malnes & Endresen as, ALT arkitektur as.

Illustrasjoner: mir | Ratio | Cubo

Intensjon/ konsept
Livsvitenskapbygget skal være et bygg med stor åpenhet og høy grad av utadrettet aktivitet. Terskelen skal være lav for besøkere til å komme inn og få innblikk i virksomheten i bygget. Det vil arrangeres seminarer, konserter og forelesninger som blir tilgjengelig for alle. Bygningsmassen er formet med et større lavtliggende volum, - en ”vev”- i bunnen, og med to høyere og markante ”tårn” som stiger opp fra veven. Volumet er lagt dypt i terrenget, og landskapet trekkes inn i bygningen – et moderne og åpent forskningsbygg i forlengelse av Blinderns historie.
VEVs konsept for sammenveving av bygning og landskap handler om å se bygget og landskapsdalen som et tett sammenvevd campusområde. Det er del av livsvitenskapsbyggets identitet å være et universitetsbygg som ikke danner en grense mot landskapet, men blir en del av landskapet.  

Arkitektonisk konsept
Sammenstillingen av volumer refererer til Blindernplatåets modernistiske bygninger; tårnene muliggjør at mesteparten av bygningsmassen er lav og sikrer kontakt mellom Gaustad og fjorden, samtidig som den rammer inn utsikten i en luftig komposisjon. Byggets hovedakser innpasser seg i geometrien som preger hele universitetsområdet på Blindern. Formen på tomta har bidratt til å danne det karakteristiske fotavtrykket med feltvis inndeling og forskyvning. Overganger mellom bygningsfeltene tydeliggjøres med tekniske kjerner gjennom hele bygningens tverrsnitt, og disse repeterer seg på samme sted i hvert felt med kontrasterende overflatekledninger. Landskapet er trukket inn «allmenningen» med hovedinngang, vestibyle og sentrale funksjoner for lærings- og undervisningssenteret.

Materialbruk
Det er en uttalt ambisjon om å skape et bygg med et høyt arkitektonisk kvalitetsnivå i materialer og detaljering, og en arkitektur med holdbarhet over lang tid. Bygningens indre funksjoner og strukturelle prinsipper skal komme til uttrykk i arkitekturen, og bygningen og prosjektets uteområder spiller sammen med landskap- og bygningsmessige områdekvaliteter.

Fasader
Hovedkonseptet for fasadene er at:

«Klesdrakten» skal tilføre bygget energi, at drakten skal gi et mykt spill av sol og skygge, tett og åpent, og at spillet, bevegelsen, skal gi et stofflig, samlende bygningsuttrykk, - en identitet. Material- og fargepalett skal knytte bygget til Blindernplatået.

Fasadene inndeles i følgende hovedgrupper:
-Glassfasade, med store glassformater mot sydøst. Fast solavskjerming.
-Sorte fasader: Vertikalstilt, sort korrugert kledning med vertikale finner og med skyvbare skodder.
-Fasadene har stram modulær inndeling med lik bredde; fastfelt/ vindusfelt.
-Røde teglfasader i nordøst. -Lyse aluminium systemfasader i kalde lysgårder.
-Horisontal, lys korrigert kledning på tekniske rom.

Finnene for den sorte fasaden gir en naturlig skygge på vinduet. «Hovedfinnen» supplert med ytterligere grunnere perforerte finner, plassert i en viss rytme, vil øke skyggefrekvensen.  Ved å kombinere finner med skyvbare skodder, økes utsyn og dagslysinnfall.

Miljø
Livsvitenskapsbygget er et prosjekt med høy miljøprofil. Prosjektet har oppnådd BREEAM-NOR Excellent sertifikat for designfasen. I tillegg har prosjektet mål om å oppnå reduksjon av klimagassutslipp med 50 % til materialer, energi og transport i forhold til et standardbygg i samme byggkategori. Energimål utover BREEAM-Excellent for byggeprosjektet er å oppnå "nesten nullenergibygg". lukk >>